Ved kilden i dag.

Det er ingen overdrivelse å si at vi lever i en farlig verden. Ja, for mange er det nærmest som å leve på en vulkan, så utrykt er livet for dem. Vi vet ikke hva som skal hende i neste øyeblikk, mange blir rykket inn i evigheten uten noe som helst varsel. Ingen av oss vet hvor mange dager eller år det ennå er igjen av livet.

 

Og ingen vet hvor lenge vi får beholde vår gode helse, som vi alle er avhengige av. Heller ikke kan vi stole så trykt på de gode, eller i alle fall tilstrekkelige, inntekter, eller på den formuen som noen støtter seg til.

 

Skal vi da gå omkring med en permanent bekymring og vente på død og sykdom og fattigdom? Langt ifra! Jesus har jo uttrykkelig sagt at det må vi ikke gjøre. Men derimot er det godt å vandre ydmykt og i takknemlighet.

 

Vi må aldri bli selvsikre og overmodige, for det eneste trygge for oss er nåden, og den kan intet menneske rose seg av, for da er det ikke nåde lenger.

 

Og når vi får lov til å føle oss trygge til tross for at vi ikke vet hva som skal hende i neste øyeblikk, så er det fordi vi hviler i vissheten om at vi alltid er i Guds hånd, hva som enn kommer til å skje.

 

Det er alt for usikkert å bygge vår trygghet på noe av det vi for øyeblikket kan glede oss over. Vi vet jo ikke hvor lenge vi får beholde det. Vår sikkerhet er Guds trofasthet, som er den samme i motgang som i medgang.

Salme 62,9 - Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela

Gud velsigne deg - Vennlig hilsen Kjell G.

16. januar 2019.